"Det fungerer dårlig på å gi mennesker personlighet". En instrumentell casestudie av kunnskapsdeling i digitalt samarbeid

Sammendrag Tema og analytisk rammeverk: Organisasjoner bruker teknologi og digitaliseringsstrategier for å støtte kunnskapsdeling i digitalt samarbeid. Effektiv kunnskapsdeling mellom kolleger, prosjektgrupper og avdelinger kan bidra til innovasjon og læring for organisasjoner. Denne masteroppgaven ser nærmere på forhold som kan oppfordre til eller påvirke kunnskapsdeling i digitalt samarbeid på tvers av geografiske lokasjoner. Oppgaven har brukt litteratur om den såkalte SEKI-modellen, om Ba og om virtuelle praksisfellesskap som teoretisk grunnlag i det analytiske rammeverket for å undersøke hvordan kunnskapsdeling foregår i digitalt samarbeid i en moderne bedrift. Metode: Oppgaven er en kvalitativ undersøkelse med intervju som datainnsamlingsmetode. Empiri er samlet inn fra studiens instrumentelle case i bedriften Data Respons R&D Services. Hensikten er å undersøke erfaringer fra individ- og prosjektnivå som er tilegnet i en bestemt kontekst som gir innsikt i fenomenet digital kunnskapsdeling. Hovedfunn: Informantene i Data Respons R&D Services deler kunnskap gjennom databaser og virtuelle samhandlingsrom. Kunnskap både skapes og deles i samspill over virtuelle møter rundt en felles digital praksis. God dokumentering i databasene er viktig for at kunnskap deles og er tilgjengelig på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. For informantene er dokumentering viktig for at samarbeidet får en kollektiv forståelse av resonnementet bak det som er gjort i arbeidet. Intranett bidrar til å systematisere, koordinere og overføre kunnskap rundt i hele organisasjonen. Digitale kommunikasjonskanaler legger forholdene til rette for å diskutere og reflektere over kunnskapen i dialog med andre. Virtuelle praksisfellesskap og andre online nettverk er verdifulle kilder på kunnskap for samtlige informanter. Slike fellesskap bidrar til kunnskapsdeling og eksisterer både internt og eksternt for selskapet. Det oppleves som utfordrende å skape sosiale relasjoner i digitalt samarbeid og det kan oppstå sosiale barrierer som hindrer kunnskapsdeling. Terskelen for å spørre om hjelp oppleves som høyere og det kan være vanskelig å få til gode uformelle samtaler. Virtuelle kaffemøter og andre digitale sosiale aktiviteter er likevel løsninger som bidrar til trivsel og relasjonsbygging gjennom digitale verktøy. Et sitat fra Informant 2 sammenfatter hvilke utfordringer digitale arenaer gir: "Det fungerer dårlig på å gi mennesker personlighet" og hemmer muligheten for å skape åpenhet og tillit, som er avgjørende for kunnskapsdeling. SEKI-modellen har bidratt til å avdekke karakteristiske trekk relatert til taus og eksplisitt kunnskapsdeling i studiens instrumentelle case. Sammen med konseptet Ba og virtuelle praksisfellesskap ble det mulig å sammenligne ulike karakteristika fra flere empiriske variabler for å få innsyn i ulike aspekter ved digital kunnskapsdeling